Ok, i øyeblikket er dette trolig like mye om jeg prøver å overbevise meg selv som det handler om noe annet! Altfor mange blanke ting i butikkene i disse dager! Når utstyret bug biter det er en vanskelig ting å ignorere og tanken på et nytt stykke av kit kan være mer enn dødelig mann eller kvinne kan bære. Hvorfor slangen bortkastet tid på Eva med et eple jeg vet ikke .. Hvis han hadde nettopp slo en fin L-serien prime objektiv ned foran henne det ville ha vært "Game Over" mye raskere og uten all rotet!

Uansett, det er mye tanker og teorier rundt om viktigheten av utstyr til fotografen og personlig I'ma fast tro at det priser rundt en 5 på en skala fra 1 til 10. Jeg mener, jeg får den ideen at visjonen er alle viktige, av at det er ingen tvil for meg, får jeg ideen også at det beste kameraet er det du har med deg, men jeg vet også at det er ikke det beste kameraet tilgjengelig og at under de fleste omstendigheter et bilde tatt @ 2 eller 3 MP kommer til å bli ledd av når du sender den til Alamy eller Getty, uansett hvor vakkert det er.

Så, hvor er den gylne middelvei? Da jeg startet i fotografering ble jeg rammet av den giret begjær ganske mye hver dag. I mitt første år alene gikk jeg igjennom 3 forskjellige kameraer som prøver å finne noe som gjorde det jeg ville ha det til. Det første bildet jeg hadde publisert? Som ble tatt på en billig Fuji bro kamera som varte meg om 3 måneder før den ble byttet ut med "noe bedre". I ettertid er jeg ikke helt sikker på at var det beste trekket siden selve kameraet hadde tydeligvis vist seg i stand til å produsere bilder som var egnet for bruk i et magasin og selv der jeg ble punching over vekten min. Hva hadde gjort meg opp for meg på den tiden var at jeg sendt inn noen bilder for lager bruk og de ble forkastet OUTRIGHT grunn av mangel på kvalitet. Jeg hadde sendt dem til et skikkelig lager byrå snarere enn en av de '10 bildene for $ 'røverkjøp-kjeller slag, og når jeg gjennomgått sine kommentarer alogside bildene jeg kunne se at de var døde rett. Jeg skal være ærlig, sugde de. Kvaliteten var bare ikke der. Det var handel i tid dersom jeg ønsket å gå videre.

Historien foregår på omtrent samme måte, helt til den tiden jeg kjøpte min første L-serie objektiv. Det var 70-200 F4L og hvis jeg fortelle deg at det er skarp, jeg mener denne saken er skarpere enn et barberblad dyppet i sitronskall! Du kan gjøre en full størrelse avling, det spretter opp på nettet, og det vil se like bra ut som om du hadde tatt skuddet fullformat. Det gjorde meg til å innse det er ingen erstatning for kvalitet og hvis du vil ha kvalitet, så du er nødt til å betale for det. I tilfelle av F4L det er et røverkjøp, så du slipper å betale for mye, men det er en merkbar steg opp som du ser på resultatene fra det og tenker "Jepp, det var vel anvendte penger!.

I dag er jeg mye mer konservativ i min tilnærming, og det er derfra at jeg kommer fra med denne. Hvert kamera og objektiv jeg handlet i, mistet jeg ca 50% på. Som mine ambisjoner og selvtillit vokste, så gjorde mitt utstyr, og det gjorde det utstyret jeg igjen i bagen min. Jeg kom til å stole mer på kvalitet utstyret fordi det bare virket meningsløst å bruke noe annet. Betyr det at jeg tror man må bruke tusenvis på utstyr hvis du ønsker å slå Pro da? Vel, kan det høres ut som det, men egentlig er det ikke. Det betyr at jeg tror man må være klokere enn jeg var da jeg startet. Når jeg ser tilbake på bildene jeg tok med billigere utstyr, så også nå jeg egentlig ikke merke noen særlig forskjell mellom dem. Ja, hvis jeg ønsker å piksel kikke jeg kan se små forskjeller i kvalitet, kanskje en bit av tilsatt skarphet her og der, men til tross for de vurderinger og alle tekniske data faktisk ser jeg svært liten forskjell før jeg begynner med L-serien ting.

Når jeg ser på giret jeg eier nå og sammenlign jeg det til hva annet er på markedet, så konklusjonen jeg har kommet til er at det er veldig mye "hester for kurs" og hvis du ønsker å bruke pengene klokt da det betaler for å bestemme i utgangspunktet bare akkurat hva du vil gjøre med fotograferingen. Når jeg tenker på Landskap og jeg ser på det arbeidet som gjøres av nære naboer som Tim Parkin og Dav Thomas deretter storformat virker som den beste veien videre. Stort Format gjør L-serien ser så flat som den velkjente pannekake. Når jeg ser på mer generelle arbeid men så at DSLR er der den er på (være at Canon, Nikon, eller hva), men hvis du ønsker å gjøre det profesjonelt, da på et tidspunkt er du nødt til å gå for topp av intervallet utstyret hvis du ønsker å konkurrere.

Tiden i mellom? Vel det er der det opprinnelige punktet kommer i for meg. Til tross for alt jeg har sagt i de siste par avsnitt, er jaget utstyr ikke så viktig. Vision er. Du er langt bedre å investere din tid på å lære håndverket, og du får mer fra £ 500 brukte på et par dager læring med en pro, enn du vil bruke de samme pengene på et par linser som du vil erstatte så snart du videre til neste trinn. Når det gjelder å ta bildene, er det ikke så mye forskjell mellom linsen som kommer som en del av settet, og linsen som du bruke £ 2/300 på i butikken 6 måneder senere. Det samme gjelder for DSLR-tallet.

Fotografering kan være en dyr hobby, og det er enda dyrere å ta det videre. Spar deg selv noen penger, og hvis du tenker "Pro" er målet ditt da hopper den i-mellom. På lang sikt og i disse vanskelige tider, er det bare ikke verdt å gjøre noe annet.

Siste innlegg

• November Bakgrunn
• Oktober Bakgrunn
• Island, en monografi - Skriv ut og The Process
• September Wallpaper - Crkva Ruzica
• The Magic Of Black And White (Pt3) av Andrew S Gibson
• Musetouch lanserer!
• The International Guild of Visual fredsskapere lanserer!
• August Bakgrunn
• Craft & Vision - Chasing Reflections av Eli Reinholdtsen
• Sammensetning og formål

Dette innlegget ble skrevet på lørdag, 16 januar 2010 klokken 12:01 am og er arkivert under Photography . Du kan følge eventuelle svar på denne oppføringen gjennom RSS 2.0 feed. Du kan legge igjen et svar , eller trackback fra din egen side.